Paneldebatt ved Læring for framtiden

Referat fra paneldebatten 23.10.13 ved Læring for framtiden

Geir Olav Pettersen, universitetslektor, ILP/UiT
Ola Erstad, professor, IPED/UiO
Robin Øgård, lærer ved Storelva skole, Tromsø
Silje Bentzen, lærerstudent, UiB
Kirsti Engelien, undervisningsleder, ILS/UiO
Moderator: Andreas Lund

Lund: Hva betyr profesjonsfaglig digital kompetanse for lærerutdanningen?

Engelien: Lærerutdanningen har et kjempeansvar for å heve den pedagogiske digitale kompetansen.
I høyere utdanning er det slik at rammabetingelsene ikke er det samme som i skolen, det vil si at mye kunnskapsutvikling skjer gjennom utforskning og utprøving blant de ansatte på egen hånd.

Erstad: Hvordan skal vi kunne skape et nasjonalt løft? Hvordan skal man kunne legge vilkår for kunnskapsutvikling. Jeg er mest opptatt av å bryte rammene som institusjonene setter for seg selv. Vi har ikke lengre nasjonale handlingsplaner, men vi må bygge najsonale samarbeidsorganisasjoner.

Lund: Lærende nettverk var en suksess, men suksessen avtar ofte etter at prosjektperioden er over. Hvordan kan vi tenke alternativt til prosjekter?

Erstad: Denne type spørsmål drukner i alt annet. Vi trenger noen aktører som kan holde i trådene og kan se dette over lengre tid.

Bentzen: Jeg vil snakke om forskning. Praten om forskningsprosjekter dominerer i studenthverdagen, men tiltakene synes ikke. Vi ser ikke at det skjer noen utvikling. Jeg tenker samarbeid er et viktig stikkord, vi må samarbeide mellom de ulike utdanningsinstitusjonene slik at jeg ikke skal angre på skolevalget mitt etter endt utdanning.

Øgård: Når studenter kommer til oss, har de ikke grunnleggende digital kompetanse. Jeg tror på felles arenaer, der vi kan dra nytte av hverandres erfaringer.

Pettersen: Jeg er ansvarlig for lærerutdanningen. Mitt institutt har klare planer for digitale ferdigheter. Men hva skjer fra planene til seminarene? Er det den enkelte lærers ansvar, eller et valg fra instituttet? Jeg mener at det skjer ikke dårlig undervisning i seminarene våre, men kanskje ikke den tydpen undervisning som jeg som IKT-lærer ønsker i 2013. Studentene forventer at IKT-biten skal bli ivaretatt i lærerutdanningen, men opplever at det er læreravhengig om det blir oppfylt.

Erstad: Det skjer lite diskusjon rundt dette med digital kompetanse, så jeg ønsker å bygge sammen lærerutdanninger og tenke litt på tvers av vante mønstre. Teknologien kommer til å utfordre oss mer fremover enn vi er vant med. Jeg har vært skreptisk til hypen rundt MOOC, men jeg mener at lærerutdanningene ikke kan sitte stille for lenge og kun tenke internt.

Lund: Her er samarbeidet mellom Berkley og UiT som vi hørte om tidligere i dag et talende eksempel på det Ola nevner.

Engelien: Lærerutdanningen står overfor kjente problemstillinger, skolen sto overfor den samme typen problemstillinger bare noen år tilbake. En av nøklene her er at ledelsen må ta et ansvar. Prosessene må settes i gang. Det må ligge som en tydelig føring i organisasjonen.

Øgård: Samarbeid mellom læringsinstitusjon og praksisfeltet. Når studentene kommer ut i praksisfeltet, må det forstås og oppleves som en del av lærerutdanningen.

Bentzen: Man kan burde ikke kunne velge bort IKT, IKT må integreres i fag- og læreplaner.

Pettersen: Man må se på det som skjer på campus sammen med det som skjer på praksisfeltet. SEtter endt praksis kommder de med tilbakemelding på at de ikke fikk noen innføring eller opplæring, men de selv verken oppsøker eller etterspør opplæring i digitale verktøy ved praksisskolene.

Bentzen: Noen studenter er rett og slett late, og gidder ikke engasjere seg. Men vi som studenter er nødt til å engasjere oss i vår egen utdanning!

Lund: Hvor dristig skal lærerutdanningen være med tanke på omløpshastigheten på den digitale utviklingen? 

Engelien: Jeg synes vi skal være dristige i den forstand at vi ikke tenker opplæring i de enkelte verktøy, men at vi må gi generell opplæring og opplæring i endringskompetanse. Elevene må lære å ta i bruk den nye teknologien som også kommer i fremtiden, og denne kompetansen må integreres i fagene.

Bentzen: Det er fantastisk spennende med nye digitale verktøy. Vi er nødt til å være dristige, men vi tør ofte ikke ta det skrittet og tenke utenfor boksen. Vi er nødt til å tilpasse kunnskapen, vi trenger ikke lære alt på nytt, på den måten kan vi beholde den "gamle" kunnskapen og kombinere den på nye måter.

Pettersen: Jeg er opptatt av at digital kompetanse ikke handler om enhetsteknologi, men det handler om teknologiendring. slikt sett handler det om en type mobilisering og hvordan vi ser på kunnskap.
Vi må også få et større fokus på hvem dagens lærerstudent er, er det den samme type student i dag som vi hadde for 20 år siden?

Engelien: Jeg vil bare understreke behovet for at alle aktørene samarbeider, noe som også kom opp i går angående hva man har fått til i Danmark.

Bentzen: Som fremtidig lærer i en teknologisk gullalder er jeg positiv og ser mange muligheter.
Jeg er opptatt av kombinasjon av gammel og ny kunnskap, men vil fokusere på det pedagogiske. For det kan være skummelt med all denne nye teknologien.

Håper jeg har fått med de vesentligste poengene i paneldebatten.

Den digitale skolen

Akkurat nå pågår konferansen Læring for framtiden, arrangert av senteret for IKT i utdanningen. Jeg sitter hjemme og følger med på konferansen på nett (her kan du se konferansen live du også).

I går ble det snakket mye om digitalisering av skolen og digital gjennomføring av eksamen. Siri Gulseth, rektor ved Frogn videregående skole, mener at for å få fart i sakene må man kanskje stille krav om digital kompetanse. Likevel kan man ikke sende lærere på kurs hele tiden, det blir problematisk for skolen og kan hindre komtinuitet i undervisningen. Som Gulseth sier, hun kan maksimalt sende 2-3 lærere på 30 studiepoengskurs samtidig, ellers går det ut over skolehverdagen. Da er kanskje nettbaserte etter- og videreutdanninger et alternativ.

Et annet poeng jeg mener er verdt å gjenta er at det er rektors jobb å organisere skolen på en måte som fremmer digital kompetanseheving. Dette ville satt økt krav til digital kompetanse, samtidig som skolen får et ansvar for den digitale kompetansen hos sine lærere og elever. Man må likevel være obs på at hvis hovedansvaret for lærernes digitale kompetanse skal ligge hos den enkelte skole, risikerer man å forringe betydningen av og ansvaret til lærerutdanningsinstansene. Som også Silje Marie Bentzen påpekte, man kan ikke forvente at nyutdannede lærere skal sendes rett ut i videre- og etterutdanning med en gang de havner i jobb. Dette er elementer som lærerutdanningen skal og må dekke.

Jeg føler noen ganger at debatten rundt den digitale skolen i Norge er preget av en redsel for å ta i bruk nye metoder og hjelpemidler, og at man dermed leter for å finne argumenter mot disse, mens argumentene for dysses ned. Som Rune Krumsvik trakk fram på Læring for Framtiden i dag henger digital kompetanse og god klasseledelse sammen. Det vil si at lærere som har høy digital kompetanse vet hvordan man kan gjennomføre digital undervisning uten at det blir "kaos" i klasserommet. Dette vises spesielt når man ser på bruken av læringsmål i undervisningen. Har læreren satt tydelige læringsmål for undervisningsøkta, gir dette mindre ikkefaglig PC-bruk i timen. Det er nemlig opp til lærere å sette rammene for bruken av digitale hjelpemidler og verktøy i sine timer.

Min frykt er at det er de samme lærerne som vegrer seg for å ta disse nye, digitale hjelpemidlene i bruk og ikke klarer å se fordelene med dem, som heller ikke forsøker å lære seg dem. Som det ble sagt på konferansen i går: Du må være på et visst digitalt nivå, for å forstå at det er noen vits!