Resultatmåling i skolen - Hvem måles resulatene for?

Tidligere kunnskapsminister Kristin Clemet sa denne uken Ja til åpenhet på sin blogg.
Hun mener at:
Selve poenget med å måle kvalitet er at vi skal kunne sammenligne med andre eller over tid - ettersom det er den eneste måten å bedømme kvalitet på.  

Slike utsagn krever at man får i gang en debatt om hvem man egentlig driver resultatmåling i skolen for. Det er lett å si at man er nødt til å finne gode indikatorer, men jeg mener at en testing av elevers kunnskapsnivå, og en tolkning av elevenes karakterer aldri vil kunne si noe om læringsmiljø eller kvaliteten på undervisningen. Clemet trekker i sitt blogginnlegg også frem Skoleporten, et verktøy for vurdering av kvalitet i grunnopplæringen. Her får man tilgang til skolefakta som viser tall for områdene læringsmiljø, resultater, ressurser og gjennomføring. Denne platformen ble initiert av den forrige borgelige regjeringen, og hensikten var at man kunne bruke tallene herifra som supplement til måling av læringsresultater.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er for en større åpenhet om nasjonale prøver. Isaksen ser for seg at kommuner, skoleledere, kommunestyrerepresentanter og foreldre sammen kan ta utgangspunkt i resultatene av nasjonaleprøver for å diskutere hvordan den enkelte kommune jobber for å skape en enda bedre skole. Selv om enklere offentliggjøring og mer åpenhet er noe Isaksen har trukket frem som forbedringer ved dagens resultatmåling, er han skeptisk til "meningsløse" sammenligninger og rangjeringer av skoler.

Med Kunnskapsløftet ble nasjonale prøver tatt i bruk som et nasjonalt skolevurderingsopplegg, der hensikten var å gi skolen kunnskaper som kunne brukes som et utgangspunkt for endring og utvikling. Utdanningsdirektoratet beskriver nasjonale prøver som et nyttig verktøy for lærer, skole og skoleeier og resultatene skal gi skolen og skoleeieren utgangspunkt for kvalitetsutvikling og kunnskap til å ta informerte valg. Læreren får av resultatene fra de nasjonale prøvene oversikt over kompetansenivået til de elevene han/hun har ansvaret for. Det er også utviklet veiledningsmateriell som skal forklare hvorda læreren kan følge opp resultatene  og gi opplæring tilpasset både den enkelte elev og større grupper.

Er det da riktig at mediene skal ta i bruk disse resultatene for å gi offentligheten en oversikt over hvilke skoler som gir den beste opplæringen? Er det ikke egentlig slik at den beste opplæringen skal komme etter resulatene av de nasjonale prøvene? De nasjonale prøvene er fra utdanningsdirektoratets side ment som en del av elevens underveisvudering, og sier demed lite om elevens summative kompetanse. Hvilken interesse har dessuten offentligheten i hvilket utgangspunkt elevene ved den enkelte skole har for videre opplæring og utvikling av ferdigheter?

Jeg er nødt til å si med enig med Isaksen som mener at resultatene bør brukes internt, slik at man kan bruke de som et utgangspunkt for å endre og utvikle undervisningspraksisen og tilpasse opplæringen den enkelte elevs behov. Skulle man åpnet for en offentliggjøring av resultatene av nasjonale prøver, går man etter min mening bort fra forståelsen av nasjonale prøver som et nasjonalt skolevurderingsopplegg og forsøker heller å rangere skoler, klasser, lærere. Vil man ikke da også risikere at det etterhvert utvikler seg eliteskoler? Da er jeg heller for at man utvikler og forbedrer dagens modell og øker bruken av Skoleporten, slik at man ikke kun utvikler oversikter basert på elevenes resultater, men også læringsmiljø, ressurser og gjennomføring.