Lektor, student, leder?

Som nyutdannet lektor blir man møtt av mange spørsmål om hvilke tanker man har om det å tre inn i arbeidslivet, jobbsøking og yrkesvalg. Som nyutdannet lektor uten planer om å jobbe i skolen i første omgang, blir et å svare på slike spørsmål en utfordring. Hvorfor vil du ikke jobbe som lærer? Hva skal du gjøre etter fullført lektorutdanning da?

I utdanning og i praksis erfarte jeg at lærer er noe man er, det blir en rolle og ikke nødvendigvis kun et yrke, et stykke arbeid som man kan legge fra seg og gå hjem. For min del, selv om det å undervise en gruppe elever er fantastisk givende og pedagogikk som kunnskapsfelt er spennede og interessant, blir det å arbeide som lærer for krevende. En lærer er ikke lengre kun en underviser, men også en som planlegger, som evaluerer og dokumenterer undervisning og læring. En lærer skal se alle elevene sine, kartlegge læringsprogresjon og tilpasse opplæringen etter elevenes behov. Hadde jeg i dag gått inn i arbeidslivet som lærer, er jeg redd jeg ikke hadde klart å gjennomføre alle disse oppgavene uten å risikere å miste meg selv underveis.

Jeg er uenig i at det skal være slik å være en god lærer. Jeg har mistet gode venninner til læreryrket. Jeg vet også at det finnes lærere som graderer viktigheten av alle oppgavene, og prioriterer de oppgavene som de mener er det viktigste med å jobbe som lærer. På den annen side mener jeg ikke at læreryrket et dårlig yrkesvalg eller at det er et yrke som får for liten belønning, men jeg hadde ønsket at læreren fikk bedre tid. Bedre tid til å utvikle undervisiningsopplegg og til å ha fokus på den enkelte elevs læring, bedre tid til å lese på eget fag og slik holde seg oppdatert innen fagområdet sitt.
Dette ønsket om bedre tid syntes jeg barnehagelæreren Tone Jøssund uttrykker så fint i kronikken Rapport fra barnehagen som kan leses her.

Dermed har jeg havnet på skolebenken igjen I år skal jeg studere Offentlig administrasjon og ledelse ved HiNT og håper å få en større innsikt i hvordan offentlige prosesser fungerer, i tillegg til at jeg håper jeg kan utvikle meg videre fra klasseleder til leder. For selv om jeg ikke blir å arbeide i skolen nå, er jeg nemlig ikke helt klar for å gi slipp på utdanning og pedagogikk som fagfelt. Spesielt spent er jeg på debatten rundt utdanningssystemet som kommer i forkant av Stortingsvalget nå i høst: Hva trekker våre folkevalgte frem som positivt med vårt utdanningssystem, hva mener de er utfordringer og hva ser de som løsninger? Som student i høst vil jeg forsøke å utvikle en egen stemme i denne debatten, om så kun for min egen utviklings del. Kan målet virke utydelig? Kanskje, men jeg gleder meg uansett.