Storyline

Denne uken har vi (PLU-studentene) jobbet med storyline. Storyline er en form for prosjektarbeid, bare mer lærerstyrt, det er læreren som kontrollerer når hva skal skje. Det er også meningen at elevene skal få bruke roller, og det hele blir et slags rollespill, der elevene kan enkelt sette seg inn i andres situasjon og dermed også trene sin egen refleksjonsevne. ( Dette er hvertfall slik jeg har forstått storyline frem til nå, håper jeg ikke tar helt feil)

Uansett, tirsdag gjennomførte lærerne ved PLU et kort storyline-opplegg på oss. Onsdag fikk vi selv i oppgave og lage en storyline for barneskolen, med det overordnede temaet "vi bryr oss", og dette opplegget skulle igjen gjennomføres ved en skole nå i dag. Jeg kan vel påstå at det var delte meninger om verdien av denne uken. Men selv er jeg veldig fornøyd, jeg føler min nysgjerrighet for lærerrollen er blitt pirret til det ytterste. Så nå gleder jeg meg slik til mandag for å få prøve ut alle disse nye ideene. Selvsagt er det vel ikke alt som kan gjennomføres, men det å se muligheter og ikke problemer er så morsomt! Samtidig opplevde jeg i dag å være sammen med elever i et klasserom, det jeg hadde rollen som lærer, og jeg trivdes. Jeg storkoste meg, for hvem blir vel ikke sjarmert av 6.klassinger som har så lyst å vise deg hva de har gjort, og hvordan de har løst oppgaven? Ikke jeg hvertfall, og spesielt ikke når de setter seg ved siden av deg, vil høre mer om temaet, vil vite oversettelsen til tysk slik at de kan skrive hele teksten på tysk.

Opplegget vi gjennomførte med 6.klassingene, var slik:

Elevene kom inn i klasserommet, der vi sto klare for å hilse på dem. Alle måtte presentere seg selv på tysk, samtidig som vi også prøvde å oppfrdre dem til å spørre hverandre om hva de het.
Ellerhvert fikk vi elevene til å sette seg ned på gulvet, også ble de ønsket velkommen til das Mauermuseum i Berlin. Denne introduksjonen ble sagt først på tysk, før den ble oversatt til norsk av en "tolk". Rett etter velkomsthilsenen ble det skrudd på en dramatisk musikk og to militær kom stormende inn med en mur. Muren var en skillevegg på hjul som vi hadde dekorert med bilder fra Øst- og Vest-Berlin, enkle tyske ord med oversettelser, biletter og reklamer fra Berlin, bilder fra muren og diverse andre enkle effekter.
Elevene ble forklart hvordan Berlinmuren hadde skilt familier og venner fra hverandre, og ble bedt om å skrive en liten tekst, et brev eller et dikt om det å være adskilt fra noen. Disse lappene ble hengt opp på en veggavis som elevene fikk beholde selv.
Undervei ble vi nødt til å utvide opplegget vårt, oppgavebanken vi hadde laget på forhånd ble fort tømt og vi fant ut at vi kunne snakke med elevene om det vi hadde gjort, hvordan de likte det vi hadde gjort og vi besvarte spørsmålene de hadde om muren.
Senere tok vi også i bruk en lek for å forsøke å lære elevene tallene 1-10 på tysk. Dette var noe de syntes var morsomt. En av oss sto fremme i klasserommet og sa tall på tysk, så måtte elevene danne grupper med det samme antallet elever som ble ropt opp. Slik ble elevene vant til å høre ordlyden av tallene, samt at de måtte samarbeide seg i mellom hvis det var et ord de ikke forsto og for å få nok elever på gruppene.

Det er så mange små episoder og tekster jeg kunne tenkt meg å fortelle videre, men da kommer jeg aldri til å bli ferdig. Alt i alt, en kjempekoselig dag og en spennede og interessant uke!

"Hvorfor skal jeg lære meg å snakke tysk?"

Da jeg rett etter videregående og med kun 3 år tysk fra ungdomsskolen i bagasjen flyttet til München for å jobbe et år som Au Pair, tenkte jeg ikke så mye på det å snakke tysk. Det var først etter kontrakten var underskrevet, flybillettene bestilt, avskjeder sagt og jeg hadde landet i München at tanken slo meg: Hva om jeg blir ranet nå? Hva om noen stikker av med bagasjen min? hvordan skal jeg da rope om hjelp?

Dette intense behovet for å lære et språk har jeg aldri opplevd i etterkant. Jeg har aldri hatt et så stort behov for å kunne gjøre meg forstått som den dagen alene på flyplassen. Nå som jeg selv skal lære andre tysk, lære dem å bruke og å ha nytte av språket, kommer stadig denne situasjonen tilbake. Og det jeg lurer på er, hvordan kan jeg få mine fremtidige tyskelever til å oppleve et behov for å lære seg tysk? Hvordan kan jeg få dem til å forstå at plutselig en dag kan de selv havne i en liknende situasjon, der det kan være greit å kunne ha tyskkunnskaper nok til å kunne gjøre seg forstått?

Gjennom de siste ukenes didaktiske resonnementer har jeg blitt mer og mer bestemt på å bruke mine egne opplevelser fra tyskinnlæringen i min undervisning. Jeg vil prøve å få elevene til å forstå at det å lære tysk er så mye mer enn å pugge verbformer, passiv og konjunktiv.
Å lære seg tysk burde egentlig være å leke med språk. Det er så mange ord som likner hverandre i tysk og norsk, derfor burde det ikke være vanskelig å vise elever at tysk ikke er helt umulig å lære seg. Jeg håper jeg kan la elevene mine få leke seg med ord fra begge språkene og der i gjennom få oppdage selv hva som fungerer, ikke fungerer, hva som kan sies og hva som kan bli forstått og hva som blir uforståelig.
Det jeg også har oppdaget etter at jeg begynte å studere tysk ved universitetet, er at det finnes jo så mange morsomme måter å praktisere tysk i et klasserom på. Leker og aktiviteter som Gesprächsbingo, tegn et monster, finn noen som... og hvem er jeg?. Alle aktiviteter som jeg skulle ønske hadde blitt gjennomført i det jeg startet med tysk i 8. klasse. Jeg tror at med slike aktiviteter vil man også skape et tryggere læringsmiljø, der elevene forhåpenligvis vil føle seg trygge nok på hverandre til å bruke fremmedspråket. For det å snakke på et språk man ikke kan godt kan være skummelt nok i seg selv og med lek kan det være lettere å ufarliggjøre akkurat det.

Tidligere denne uken ble jeg fasinert av FoU-prosjektet Høyr kva eg kan!, at noen virkelig får til å finne på så mye morro i tyskundervisningen. I artikkelen som jeg leste kommer en av lærerne i prosjektet med så enkle forslag som å starte timene med en liten fortelling, bare om noe som har skjedd på vei til skolen, og liknende hverdagshistorier. Hvertfall i ungdomsskolen kan jeg se for meg at dette er noe jeg vil bruke. Jeg innbilder meg at jo mer tysk elevene hører, jo mer komfortable vil de bli til språket. Det blir jo sagt at det viktigste man som tysklærer gjør i undervisningen for å fremme muntlighet, er å bruke fremmedspråket selv.

Og her er jeg nå: så mange muligheter, så mange ideer!

Velkommen til tysk fagdidaktikk...!

Velkommen til min fagdidaktiske blogg. Her vil det vel komme litt av hvert, svar på oppgaver, egne refleksjoner, tips og spørsmål som jeg kanskje tenker på selv. Ja, rett og slett mange av de tankene som jeg gjør meg om det å bli lærer i fremmedspråk.